onsdag 6. desember 2017

vår frøkengårdkofte på tv

I Kofteboken 2 har vi med en kofte som heter Frøkengård. Vi har laget den i flere varianter, og har den blant annet i grønn på utsiden av boken vår. Historien bak denne koften, og hvor vi hentet inspirasjon til den fra, finner du i en hyggelig tekst i Kofteboken: Det henger nemlig en kofte i gangen på Frøkengården på Hvaler...

Og her står jeg inntil låveveggen vår en varm sommerdag, og jeg har nettopp tenkt i mitt hode at denne i gult er en sommerkofte, men det har jammen denne koselige damen motbevist: 

For en tid tilbake fikk jeg et tips om at Ellen Marie i serien "Oppfinneren" på Nrk 1 bruker den gule Frøkengård-koften vår. (Altså, den er hennes, men det er vårt design ;O) Så koselig! Og så fint med herlig og frisk gulfarge i vinterens nøytrale omgivelser. Hun har skjønt det! Her sitter hun i sofaen med Erik Alfred og jeg tror han prøver å overbevise henne om å få lov å være enda litt mer kreativ i planene med utbygg av kjøkken. Hihi. 

Foto: Screenshot fra Nrk 1
Vi syns så klart det er kjempe moro at hun har valgt vår Frøkengård blant så mange fine kofter som det finnes der ute. Her sitter de utenfor huset sitt på intro-bildet på episode 1. Du finner hele serien på Nrk sine nettsider

I Kofteboken 2 har vi som sagt med flere varianter. Her i nydelig og lyst turkis.

Og her i grønn. 

Genser med lus.

Kort variant uten mønster på bolen. Så fin til skjørt!

Disse og enda flere varianter finner du oppskrift til i Kofteboken 2. 

Hvor får du kjøpt boken?
I vanlige bokhandlere, Husfliden, garnbutikker og andre relevante forhandlere. 
Du kan også ta kontakt med oss på mail: post@kofteboken.no


# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv # kortreist # moderne husmannsliv #

fredag 25. august 2017

siden sist

Hvis noen av dere er innom her på bloggen og tenker at jeg fullstendig har gått under jorden, så har jeg ikke det altså. Vi koser oss på landet, og hver dag kommer vi et lite skritt nærmere det moderne husmannslivet vi ønsker å leve. Og i dette innlegget har jeg lyst å ta dere med på en liten oppdatering over hva som har skjedd siden sist. 

NB! Jeg har hyppigere oppdatert på instagram og facebook den siste tiden, og jeg kommer til å holde frem med det. Bloggen vil ligge her i bakgrunn, og har jeg flere bilder, historier jeg vil dele med dere som tar litt mer plass enn hva et lite instagram-innlegg rommer, lager jeg et mer utfyllende innlegg her. Jeg tenker at bloggen får fungere slik fremover, så får vi se hva tiden vil vise. Om det blir daglige oppdateringer igjen. Uansett hva som skjer, skal jeg holde dere orientert. Jeg roper det ut så høyt jeg kan både på facebook og instagram. Og trykker du "følg" her i høyre kolonne, får du et hint når nye innlegg postes. 

***

Høy er gøy!

Tilbake til oppdateringen. Vi har i flere år ønsket å slå blomsterenga. Den har nemlig mange av de gamle og gode blomstersortene, og vi har så lyst å øke mangfoldet. Oppskriften er å slå enga en gang om sommeren (etter blomstring), la det ligge litt, gjerne riste litt så frø faller tilbake, og til slutt ta bort. Vi har jo aldri hatt tid til dette, men i år er vi faktisk i gang. Det var nemlig noe som gjorde at vi fikk satt oss i gir. Om en liten stund skal vi hente noen små dyr som gjerne trenger litt høy i huset sitt. Ja, vi rykker jo stadig fremover og inn i husmannslivet, og jeg skal fortelle dere hva slags dyr vi skal ønske velkommen til gards. Vi hadde egentlig tenkt å vente. Det er jo så mye som skal gjøres fortsatt, men vi må ha det litt moro også. Det er jo det som skaper krutt og farge til hverdagen. 


Da jeg var liten var hesjing og høy en del av sommerferiene hos besteforeldrene mine. Vi krøyp gjennom hesjene og hoppet i høyet på låven. Lukten og lyden av knitrende høy setter meg tilbake til den tiden og det var utrolig koselig å legge inn sin egen lille dott med høy på låven denne uken. Denne lille karen hjalp til med eget redskap!

- Er det noe å fortelle om? Tenkte jeg da jeg tok disse bildene. En liten høydott inne i fjøset. Jepp, du leste riktig. Høyløa vår er jo full av materialer og bislag. Så der er det ikke plass til høy! Som du ser har det fulgt med litt litt friskt gress også. Vi bakketørket og raket med oss litt for mye. Sånn er det, vi får heller snu og vende litt på det her inne. Men det var moro! Og vi får bruk for det. Dét er det gode poenget!

Vi har blitt birøktere.
Thomas han har slått seg inn på birøkterfaget. Jeg har fått drakt og kan være med. Vårt lille gods er ikke så stort. Vi har for eksempel ikke plass til en hel haug med kuer, men bier, det tar ikke så stor plass. Og jeg syns vi slår en hel haug med fluer i en smekk her. Vi får liv på gården, vi "redder noen bier" og nyter fordelene det gir for frukt og blomster, lærer en hel masse og får tilgang til fersk honning! Visste du at det bor ca 60.000 bier i én kube? Her får dere hilse på en liten prosent av de som bor i vår. Vi har en nå, kanskje blir det fler. Det får småbrukerne tenke litt på ;O)

Denne karen er med på det meste, og denne dagen fikk han en liten leksjon av en hvitkledd pappa. 

Jeg har bakt kaker og kokt kaffe.
Hver sommer har vi vært mye her på gården, og hver sommer har vi hatt mye besøk. Det er veldig koselig syns jeg! Jeg er så selskapsyk, så det passer perfekt. I år, nå som vi har flyttet inn, har det slått alle rekorder. Vi har stort sett vært hjemme, og jeg kan telle på ei hand de dagene det ikke har vært noen innom. Noen har overraskende stukket hodet innom, noen har overnattet, andre på dagsturer. Så tenk hvor mye jeg har kost meg! Og jeg har bakt kaker. Mange kake. Og jeg har kokt kaffe. Dette har vært en skikkelig hjemme-sommer, og jeg ønsket meg ikke noe annet. 

Og så har jeg plukket buketter. Små og store. Fra eng og grøftekanter. 

Det har forresten gått mye i eplekake, og som her, banankake. Sånn full fart, men det smaker godt. Man har jo ikke tid til å stå på kjøkkenet hele dagen. Det må gå litt fort ja. 

På landeveien.
Vi har vært litt på tur også. Akkurat slik vi tenkte, ble det noen turer på hjul. Ut i Telemarken. På landeveiene hvor vi koser oss så. Stoppe opp. Ta pauser. Spise og drikke kaffe. Prøve å lokke til seg fremmede kuer med en gresstust...

Det gikk ikke så bra. Vi fikk nøye oss med å se dem på avstand. Men se på denne fornøyde gjengen! Jeg ble helt bergtatt av de fine fargene. 


Og så har vi drukket vann av friske bekker...

Sommeren er ikke fullført før vi har vært en tur i "Den stille viken". (Mer om denne plassen finner du i menylinjen øverst på bloggen.)

En tur på Marispelet ved Rjukanfossen ble det jammen også. Jeg var heldig å få være med ei venninne som hadde vunnet billetter. I tåke og regn gjennomførte skuespillerne et imponerende spel. Det så ikke ut som de la merke til regndråpende som dryppet tett ned rundt dem, mens vi andre satt med høye skuldre under flere lag med regnfrakker for å ikke få vann i nakken. Men moro var det! Og ikke minst, det må jeg nevne, var det gøy å høre Rjukans historie på vei oppover bakkene i bussen. I sommer har jeg blitt så imponert av denne bygdebyens artige historie!

Det var så langt. Eller... Vi har holdt på med så mye mer. Blant annet gravet bort veien inn til tunet. Vi er i gang med å sette opp igjen det gamle bislaget. Vi har hatt og levert fra oss fire skjønne kattunger. Jeg har fått meg en spennende og ny liten stilling. Blitt kjent med nye og koselige mennesker. Vært på flere spennende reportasje-jobber. Ikke minst; Vi gleder oss stort over å bo på eget tun og være en del av en veldig koselig bygd!

Det var mye mer jeg kunne fortalt, men det får heller bli en annen gang.

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv # kortreist # moderne husmannsliv #

fredag 7. juli 2017

våre kortreiste ferieplaner

Litt tidligere i sommer dro vi på en fin tur med gode venner. En slik kortreist søndagstur vet dere. Som byr på bratt terreng gjennom skogen, barnelatter og lek, varme fra sola, voksentid, god pikinik-mat og nydelig natur. Vi dro til Rui-plassen. (Dalen Telemark.)

Noen steder blir jeg bare aldri lei. Jeg kan komme tilbake til Rui igjen og igjen. Lese historien om de to søstrene som bodde her oppe. Prøve å sette meg inn i hvordan de levde. Nyte den fantastiske utsikten. Være på tur på en så enkel og fin måte. 

Jeg har fått skikkelig dilla på å lage banankake i det siste. Denne dagen hadde jeg med meg en kakeboks med små biter. For anledningen hadde jeg puttet sjokolade i. Ekstra godt!

Fra dette tunet har man oversikt over Telemarkskanalens "endestasjon": Bandak og Dalen. 

Jeg har så mange ønsker om ting jeg har lyst å gjøre i sommer. Steder jeg vil dra. Farvann jeg vil utforske. Og alt i områdene rundt her vi bor. Skal lure på om det blir tid til alt sammen. Jeg får lage meg en prioriteringsliste, så får vi se hvor mange jeg kan krysse av når denne sommermåneden er over. Jeg vet ikke om jeg er klar til å ta ferie nå heller, og noen reportasje-oppdrag for Lev Landlig vil det bli innimellom, men jeg skal prøve å legge det meste av krav og ansvar bak meg. Nå vil jeg bare være til for en liten stakket stund. Sitte på tunet oppe på gården vår, plukke fine blomsterbuketter, dra på disse kortreiste turene, ta en liten overnatting i telt, spise god mat og være sammen med venner og familie. Det er planen de neste ukene som kommer. 

Måtte det bli en fin sommerferie!

Nå vil jeg tro (?) at det blir litt stille på bloggen her fremover, 
men følg meg gjerne på instagram og facebook!
# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv # kortreist#

frodig ved låveveggen

Nå er rosene i gang, og jeg nyter synet, duften og muligheten til å plukke med meg noen kvister inn. 

Det at blomstringen er kort, og kun én gang i løpet av sommeren, minner meg på at jeg bør nyte og glede meg over det som er godt, hver eneste dag. 

Jeg har aldri klippet rosene her ved låven, og det er vel på tide sikkert. Jeg syns bare de er så bugnende og fine når de har dette litt ville uttrykket. Denne historiske rosen har så lange grener nå, at det var behov for å binde den opp. Tidligere har det stått noen gamle gjerdestolper her, men i år måtte jeg bygge i høyden gitt. 

Tre gamle staur er satt i jorda  og med naturhyssing har jeg sånn nogenlunde kontroll på denne rosebusken. Som altså skal få seg en aldri så liten klipp når sesongen er over. 

Enn så lenge fortsetter jeg å glede meg over rosene som er blitt så frodige, og står plassert her ved plantebordet mitt på låveveggen. 

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv #

tirsdag 4. juli 2017

mer graving før det blir fint

I dag er det graving på tunet igjen. Det ser fælt ut mens vi holder på, men blant jord og stein aner vi det som skal bli. Og det blir fint! Naturlig. Slik det en gang var. Vi har nemlig gravet bort veien inn til tunet. Mange ville kanskje gjøre motsatt? Tilrettelegge for bilkjøring og parkering nærmere huset? Saken er det at vi kan kjøre inn fra andre siden, om vi absolutt måtte ha denne bilen inn på tunet. Ellers syns vi det holder å parkere litt lenger unna slik at det gamle tunet får være gresskledd og fint. Som dere ser av skissen (som jeg så hendig og fint har laget for dere ;O), vil den nye stien slynge seg mer naturlig i terrenget. Planen er å legge ned både litt grus og sand, i tillegg til jord, på stien slik at gresset naturlig vil bli litt skrint akkurat her vi skal gå så mye. Så blir det ikke bare søle og vann om våren, og samtidig beholder vi gresstustene og villblomstene. 

Legger ved et bilde fra 2013 - sommeren vi tok grunnmuren, tømmerstokkene som manglet eller var råtne og taket. Her ser dere tydelig hvor den gamle veien gikk, og hvor tett innpå huset den lå. Bratt, mørkt og fuktig. Ikke noe bra for huset, og ikke noe koselig for oss. Nå blir altså terrenget slik det var før den "nye" veien ble bygget. En naturlig skråning med eng og fjellnabber. Og midt i den en sti altså.

Det gjør godt å sammenligne årets bilder med de fra 2013. Da ser vi at vi har kommet et godt stykke, selv om mye gjenstår. 

Tilbake til stien: Vi bygger den opp med noen av steinene som dukker opp av jordmassen mens det graves. Her skal det altså ikke strøkne kantsteiner til, men det som naturlig hører til på plassen. Vi lar oss dessuten inspirere av slik de bygget opp slike små veier i terrenget før. Kanskje var det en slik sti her en gang? Mest sannsynlig. 

I dag er det kjørt unna en del tonn med jord og stein. Godt vi ikke trenger å gjøre alt selv... Puh!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv #

torsdag 29. juni 2017

Lyst å være med på en tur på tunet?

Lyst å være med en tur på tunet?

Det er sommerkveld i Norge. Sola har fortsatt ikke gjemt seg bak åsen. Jeg har tatt på en kofte for å stenge ute den litt kjørlige brisen. Det dufter nyklippet gress. Klesvasken vaier i vinden. Blomstene har foldet seg ut og fargene er like intense som duften. Kattene smyger i jaktposisjon i enga. Utsikten er den samme, men likevel så forskjellig med skiftende vind og skylag. På det vesle huset står døra på vidt gap. Om den enn er litt kjørlig, er det sommerkveld i Norge. 

Vi er nesten bare på gården om dagen. Og vi koser oss glugg! Og nå har jeg altså lyst å ta deg med på en liten rundtur på tunet. Her er det mye fint, og masse kaos...


La meg starte med det værste kaoset. Vi har i disse dager gravet opp nesten hele tunet. For å få vann og elektrisitet til låven, og for å kunne ha fryseboksen på stabburet, måtte altså det til. Så med leid minigraver gikk det hardt for seg et par dager. Nå har vi pakket sammen igjen, men som dere ser er det mye støv og jord. Ikke fullt så mye gress. Vi har sådd, men har ikke utekran enda slik at vi kan vanne (for det kommer jo med vannkoblingen i låven etterhvert), så det får bare være som det er til en eventuelt regnskur skulle dukke opp. Men med gravingen fikk vi også planert foran huset, og nå er alt klart til at vi kan sette opp bislaget igjen. Når vi får tid til det...

Kattene er på plass på gården nå, og flyttingen gikk så fint. Det var jeg litt spendt på siden katter er stedsbundne. Med halen til værs og ørene på stilk, ser de ut til å nyte gårdslivet like mye som vi gjør. 

Auto`n ligger så fint oppi lia her, og jeg syns den føyer seg fint inn med de andre bygningene. Det var vi jo også litt "engstelige" for. Ville den i det hele tatt passe inn? Vi vurderte å selge den, og dere ser jo at det bare ble med tanken. Nå er vi så glade for den vesle stasjonen. Både store og små. 

Vi låner bort jordet vårt til en lokal bonde, og nå er første slåtten unnagjort. Litt mindre gress på oss, og vi kan bruke jordet litt også. Som feks til å nyte utsikten fra posisjonen her bak låven. 

I kjøkkenhagen ser plantene også ut til å trives med den vide utsikten. Her honningknoppurt (litt pjust og avblomstret) og eplemynte. 


Mange behov melder seg om dagen. Noen må vi vente på, andre gjør vi unna med det samme, og noen ganger må vi rett og slett finne midlertidige løsninger. Som når jeg plutselig stod med kurven min full av klesvask. Hvor skulle jeg henge den? Et slikt koselig tørkestativ har vi ikke enda, så det ble den gode gamle snora mellom to trær. Det duger det også! Og det ser så koselig ut i solnedgangen. Og igjen kan jeg glede meg over sommerduft i nyvaskede klær. Det syns jeg er så deilig!

Hurdalsrosa foran låveveggen er i blomst, og den duften der er helt fantastisk! Jeg stopper opp så ofte jeg kan, plukker inn og nyter dette som i grunn varer så kort. Men slike blomstringer minner meg om å nyte øyeblikkene. 

Den sosiale katt på stien i blomsterenga. Og nå begynner dette innlegget å bli alvorlig langt. Jeg får gi meg snart, vil bare fortelle at denne blomsterenga har vi planer for. Det er ganske mange slag blomster her, men ikke mange nok... hehe. Dessuten kryper gresset fra jordet stadig oppover. Enga har ikke blitt slått på mange år, og nå får vi prøve om det kan hjelpe. Den skal få stå en stund til, så er planen å dra frem ljåen for at flere skal få sjansen til neste år. Vi får se hva "hobbybøndene" kan klare ;O)

Det er rikelig med liv her da. Om du kan se det lille livet her ;O)

Blomster i potter. Støvler på "trappa". Jord på hele tunet. Døra på vid vegg. Et skap som skal bli brunmalt. Et bislag som mangler...

Men akk ass! Livet er fint på landet :O) !!!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv #

onsdag 28. juni 2017

gris på fôr

Jeg nevnte det her tidligere, at det skulle skje noe spennende her som hadde med dyr å gjøre. Nå er planen fullført, så la meg herved presentere prosjekt: Gris på fôr!

Grisene har fått sin ringe bolig hos gode venner, og vi er så heldig å skal få ha en av dem på fôr altså. Hva betyr det? Gris på fôr? Den får bo her på denne gården, blir matet, stellet og får kos, og har et godt griseliv. Til høsten når den skal slaktes, kjøper vi halvparten av kjøttet. Vi hjelper litt til underveis og er avløsere i ferien. Moro og lærerikt for både liten og stor! Vi har jo kjempe lyst å ha gris på gården hos oss etterhvert også, men nå står litt for mye på hodet til det. Så kanskje til neste sommer? I mens lærer vi en hel masse om hva grisen trenger for å ha et godt liv. 

Dette er et spennende prosjekt for oss. 
En fin måte å starte på for den som ikke har hatt gris selv. 

På gården til besteforeldrene mine var det flere dyr en periode, men etterhvert som de ble eldre, kuttet de ned på dyreholdet. Grisene var det siste de sluttet med, og jeg husker godt at jeg stod opp tidlig, tok på meg Bestefars blå lue med hvit stripe og dusk, og ble med Bestemor i fjøset for å mate grisene. Resten av familien kalte meg "fjøsnissen" og det gjorde meg bare stolt. Grisene hoppet opp og stod på to bein mot treveggen på bingen for å få mat og kos da vi kom med skyllene. Når høsten kom, ble det slakt. Og det hele skjedde på gården slik at grisene ikke trengte å flyttes. Da fikk vi ofte kjøttet fra en halv gris. Jeg husker også godt at Bestemor stod på kjøkkenet og laget mat av mange slag fra nettopp grisekjøttet. Jeg husker halve grisehoder som lå i bløt i bøtter med vann. Griser som hang under taket på låven. Det var så nært da. Nå er jeg virkelig spendt på hvordan jeg kommer til å reagere når grisene skal slaktes. Hvordan det blir å lage mat av kjøttet og ikke minst hvordan det vil smake. Jeg har distansert meg så mye. Det nærmeste jeg forholder meg til grisen er når jeg går i kjøledisken og plukker med meg ferdig strimlet kjøtt. Det som en gang var så naturlig, har jeg altså distansert meg fullstendig fra. Og flere med meg vil jeg tro... 

Derfor skal det bli fint å fôre opp griser, nyte fordelene og vite at de har det godt.

- de endevender og gjødsler jo jorda slik at man feks kan ha potetåker der
- vi kan glede oss over nærheten og selskapet i disse artige dyra
- gi dem mat vi ellers ville kastet (=  invistere i ny mat!)
- komme nærmere det som har vært naturlig i generasjoner
- lære masse om hva slags retter man kan lage av de forskjellige kjøttdelene
- nyte god mat fra dyr vi vet hva har fått i seg, og som har hatt det godt!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer #